Hva gjør folk på Jomtienstranden og hva skjer der? Og hvem er menneskene som driver de ulike strandsonene?

På grensen til klar rødd

Damen som leker i bølgene med sin lille sønn vet ennå ikke hvor solbrent hun er på ryggen. Hudfargener på grensen til klar rød, men hun kommer ikke til å kjenne den brente huden før hun går i dusjen. En selger står i vannkanten og rekker frem armen bydende mot den solbrente, smykkene henger i en tett rad på armen, om hun vil kjøpe? Hun svarer ikke, men snur ryggen til selgeren med barnet i armene, og igjen ser vi den solbrente ryggen hennes. Selgeren ser også, betrakter henne i flere minutter før han hoderystende går videre med sine varer.

Sol-og badesoner

Klokken er 09:30 på morgenen, og strandsonen hvor vi oppholde oss er i ferd med å fylles av folk. Stranda er delt opp i soner med respektive drivere. Familiemedlemmene som holder i drift denne sonen, stikker ned de siste parasollene, får på plass bord og fluktstoler, nå kan de konsentrere seg om kundene, foreslå plasser for dem, med eller uten parasoll og ta imot bestillinger. Vi har brukt den samme sonen i flere år slik at oss behøver de ikke å bruke tid på, de vet hvor vi vil helst sitte og hva vår første bestilling består av; kaffe og et par flasker vann. De virker så snille, folkene som har hovedansvaret her, oppmerksomme, omsorgsfulle, de er straks på pletten hvis det er noe, de lar seg aldri stresses opp, og vet ikke hva godt de skal gjøre for kundene sine.

Fire søstre og en bror

Fem søsken driver denne strandsonen, fire søstre og en bror. De er her hver dag, hele sesongen. Det kan altså være smart å holde seg til den samme sonen, da blir innehaverne kjent med en og omvendt. Og årvåkne som de er, føler man seg trygg på at sitteplassene våre med alt utstyr blir holdt et øye med under en trimtur eller bading i havet. Til tross for konstant strøm av selgere som patruljerer strendene, så har vi aldri verken hørt om, opplevd eller sett tyverier.

Smågutter ut i sjøen

Seks smågutter bykser ut i sjøen, den yngste er kanskje bare fire, fem år. De hyler av glede, er ekstatiske, spruter vann på hverandre, de eldste stikker hodene i sjøen, et par av mødrene står på land med utstrakte armer og advarende, bekymrede tilrop. Men de hører ikke, og de er trygge, de passer på hverandre og befinner seg bare snaut en meter fra tørr land. Første og andre rad er i ferd med å fylles opp. Telefoner ringer, telefoner besvares, bilder tas med iPhoner og iPads og sendes.

Strandselgerne

Avismannen kunngjør -Dagens VG og Aftonbladet, noen kjøper, noen låner den for en time mens andre klarer seg med nettavisene. En mann tar imot tilbud om skuldermassasje. En kvinne får stelt føttene sine av pedikyren. ”Adidas-skjorteselgeren” løper av sted etter Adidas-skjorte størrelse XXXL til en velvoksen skandinav. Lemon, ananas, kiwi og orangejuice-mannen ankommer hoiende med kjøleboksen sin, han er en kjent karakter her på stranden og har sin faste kundekrets her ”vår” sone. Kjoleselgerne byr sine varer, det prøves, prutes, og pengesedler blafrer mellom hendene. Solbrilleselgeren er på konstant jakt etter folk som ikke har solbriller på seg. -Polaroid, polaroid roper de. En kvinnelig selger sakner tempoet i det hun passerer to enslige menn, med et smil åpner hun hånden diskret, men vi fikk et glimt av den vesle pakken med varen hun selger, Viagra. Mennene ser på hverandre, flirer, og ryster beklagende på hodet.

Blikkstille Siam

En skandinavisk kvinne ankommer stranden, flere stoler blir ”prøvesittet” før hun bestemmer seg. En stor øl, blir bestilt, og noen minutter senere dukker følget hennes opp, to personer, og nye øl blir bestilt kontinuerlig av trioen som etter hvert blir i svært godt og smittende humør. Selgerne svermer rundt trioen med klokker, fruktbrett, mat, smykker, saronger, skjorter og alskens varer, stemningen er gemyttlig, pengesedler skiftet eiere, nye innkjøp blir puttet i bæreposene. Men da ”Marlboro-damen”, som også er en kjente figur på stranden, dukker opp med sine sigarettkartonger, blir det mannlige medlemmet av trioen høymælt. Han blir faktisk rasende på ”Marlboro-damen”. Påstår at han året før ble syk, nærmest forgiftet av de ”falske” sigarettene hennes. ”Marlboro-damen” har visst hørt det før, hun oppfatter straks situasjonen og forsvinner.

Blåser opp

Det er fryktelig varmt, og Siambukten som har ligget blikkstille i formiddagstimene, blåser nå opp. Velsignede, svakt avkjølende, befriende vinddrag treffer oss. De minste barna blir trukket på land, de største passes på av årvåkne foreldre. En badevakt klatrer opp i utkikkstårnet sitt, og i det han setter seg på plass, roper han, på amerikansk -Jeg håper ingen har planer om å drukne i dag! Gjennom mange sesonger her er det faktisk andre gang vi ser en badevakt i utkikkstårnene. Havets bølger blir hissige, bruset fra det pulserende havet overdøver barneskrik ogsummende samtaler. Til og med suset fra trafikken langs Jomtien Beach Road avdempes.

Jeg strikker

Hva undertegnede artikkelforfatter gjør på stranden? Jeg strikker, med norsk ullgarn og strikkepinner. Og jeg plasker i sjøen fordi jeg ikke kan svømme. Jeg betrakter folkelivet, og undres over hvor like vi er, men likevel så forskjellige.