Urbefolkningsgruppene i Thailand er udefinerbare. Det vil si; man vet ikke helt sikkert hvor de kommer fra. I Thailand går de under samlebegrepet «Fjellets folk». Vi har hilst på et fåtall av dem, Akha-og Karen-folket.

En ting har de til felles med for eksempel det skandinaviske samiske folk, og det er farger, man omgir seg og kler seg i fargerike tekstiler.

Under et opphold i Chang Mai i 2013 dro vi på en minibuss-tur med guide til områdene der Akha og Karen-folket holder til. Dette ble derfor utelukkende en «vanlig» turisttur der man ikke får særlig innblikk i hvordan de lever og hvordan disse menneskene egentlig er.

De tidligste vestlige eventyrerne omtalte dem som stammefolk. I dag er de blandet sammen slik at de etniske minoritetene i fjellene er fjellstammer. De tilhører ulike språkstammer med egne kulturer, og er først og fremst etniske grupper som skiller seg ut fra thailendere på mange punkter. Mange av dem er trolig innflyttere fra Yunnan-provinsen i Kina. Flere av fjellfolk-gruppene er utskjelt, dette på grunn av sin forkjærlighet for opiumsdyrking til eget bruk, Akha-folket er et av dem.(Kilde:Turen går til Thailand, reiseguide fra Aschehoug forlag, Norge.)

Akha-folket

Representanter for Ahka-folket er et daglig innslag i turistområdene. Her vandrer de i flokker på fire til fem, seks stykker og selger sine smykker, vesker, luer og tekstilbelter på strendene.Om kveldene sitter de på fortauene og lager smykkene. De er blant de fattigste fjellfolkene i Thailand og er særlig kjent for hodeplaggene med påsatte sølvmynter og knapper, disse luene ser vi på strendene i turistområdene.Vi besøkte imidlertid et av Akha-folkets landsbyer. Her regjerte kvinnene på dagtid. En symaskin sto midt i landsbyen. En gammel kvinne satt med sin vevnad under et skyggefullt tak. Små barn løp omkring.

Akhafolket har en sammensatt ide om troen på forfedre. En voksen Akha kan ramse opp mot 60 av sine mannlige forfedre. Hvis man er Akha er altså forholdet til forhistorien viktig. Når man kommer inn i landsbyen til Akha, så må man vanligvis gjennom en port, ellers får man ikke ristet av seg skogens ånder.

I landsbyen der vi var, ble vi omtrent «overfalt» av kvinner som fallbød sine varer, det kunne bli svært ubehagelig, men så var vi jo på en ordinær turisttur og ikke for å sette oss dypere inn i deres kultur. Da vi steg om bord i minibussen, følte jeg meg som en uvitende, nysgjerrig inntrenger, en tidstyv som hadde avbrutt dette fattige folkets arbeidsliv.

Karen-folket

Du har sikkert sett dem i TV-dokumentarer, kvinnene med lang hals dekket av messingringer. Dette er Karen-folket. De mange navn; Long Neck er et av dem. Denne gruppen er den største fjellfolk-gruppen i Thailand, bestående av nærmere 300 000. Hvordan tradisjonen med ringene rundt halsen oppsto fins det mange teorier om. Det nåværende er et skjønnhetssymbol. Disse kvinnene gjorde et mektig inntrykk. Vennlige, lavmælte, smilende, og selv med eller uten halsringene beveget de seg elegant og grasiøst i sine vevde fargerike klær. Vi støtte også på den mest fotograferte Karen-kvinnen, hun med 24 messingringer rundt halsen. Vi har sett henne avbildet over alt i turistbrosjyrene. Ringene kan aldri fjernes, da vil hele kroppen kollapse. Kvinnene er svært dyktige håndverksutøvere. De er som regel alene sammen med de eldste og barna i landsbyen, her produserer de håndverksproduktene sine mens mennene har sitt arbeide utenfor landsbyen.

Mange av Thailands fjellfolk er nomader. Gjennom hele århundret som er gått, har man forsøkt å få fjellfolkene til å lære og forstå thailandsk, den buddhistiske tankegangen og styrke forholdet til kongehuset. Men for mange av gruppene har det gitt dårlige resultater. De fleste er animister, de dyrker ris, korn eller andre avlinger i den samme fjellskråningen, så bærer det av sted til den neste.

Dette ble kun et lite innblikk i Fjellfolkets liv.