Da putetrekkene i thaisilke skulle tas i bruk hjemme i Norge, var de for store. Men hun hadde sagt 50x50 centimeter, den ubehagelig påtrengende ekspeditøren i Thai Silk Village. Mitt målbånd viste 60x60… Vi noterer februar 2013 og er i Chiang Mai. Etter fem dager med arrangerte utflukter, passet det bra å avslutte oppholdet med besøk på de ulike håndverksfabrikkene, eller ”fabrikkene”. For noen av dem var kunstige, men fabrikkene er for øvrig en genistrek, arrangert for å vise fram til ulike teknikkene for de to millioner turister som årlig strømmer til Chang Mai fra hele verden.

Svimlende priser

Mange av klodens besøkende er kanskje på sin aller første tur i Thailand. Derfor; fabrikkutsalg, thaisilke, sølv, edelstener, smykker, lakkarbeider, treskjæring, hvilke fantastiske, forlokkende muligheter til å skaffe seg eksklusive produkter rett fra fabrikk! Det var også vår tanke da vi meldte oss på ”Home made” industri-touren i Chiang Mai. Konklusjonen må bli; For guds skyld ikke kjøp noe i Thai Silk Village. Prisene er astronomiske turistpriser. Her fant min mann en av sine 250 bath-silkeskjorter kjøpt i Jomtien, forskjellen var at den identiske skjorten var her skrudd til 2500 bath. En rød silke kjole, som nylig var gjenstand for interesse i en av Pattayas butikker for 1200 bath, hadde i silkelandsbyen fått en prislapp pålydende 4900. Her, i Thai Silk Village, ble man forfulgt av en ekspeditør som trakk fram den ene kjolen etter den andre, alt til svimlende priser. Jeg ble mer eller mindre tvunget til å prøve nevnte kjole. Da det ble nei, hentet hun flere kjoler, tre, fire stykker og snakket ustoppelig om exclusive quality og hardnakkede påstander om at ”kjolene og fargene passer perfekt”. Hva visste vel hun om det?

Ubehagelig påtrengende

Til ekspeditørens dårlig skjulte forargelse greide jeg å vri meg ut kjoleavdelingen og valgte interiørdelen – for derfra, registrerte jeg, var det ikke langt til EXIT og utgangsdøren. Jeg var nå blitt svært stresset og ville bare ut av forretningen og den energiske ekspeditørens jerngrep. Hun fikk en anelse om at det kanskje ikke ble noe handel, så nå hang hun på meg, grep tak i skulderen min, albuen, pekte, forklarte intenst og med lav stemme, løftet forsiktig, - som hun hadde gjort med kjolene - uhyre forsiktig opp kostbare sengtepper, duker, løpere, som om de når som helst ville gå i stykker. Men det ble bare to maskinbroderte putetrekk som under sterk tvil ble lagt i handlekurven. Det fantes ingen valgmuligheter, jeg måtte shoppe, ekspeditøren fremsto som svært ubehagelig påtrengende. På spørsmål om størrelse forsikret hun, nå bryskt og irritert, om at ja, putetrekkene var 50x50 centimeter. Den forsiktige håndteringen av thaisilke-produktene var dessuten sporløst forsvunnet, nå ble putetrekkene ble brettet sammen og stappet i posen med harde, brutale bevegelser. Men da jeg kom hjem var putetrekkens vitale mål 60x60 cm. Pris; 3800 bath for begge. Da jeg endelig kom meg ut av den prismessig eksklusive butikken, passerte jeg utgangsdøren sammen med kunder som kastet engstelige blikk bak skulderen i det de snek seg tomhendt ut av butikken. Jeg beklager å måtte si det; bruk heller en lokal skredder, da får man både silkekjoler og skjorter, endatil skreddersydd, putetrekk også - til fornuftige priser. Det mest interessante i denne ”fabrikken” var silkefremstillingen. Utrolig at en liten sommerfugl kokong gir 500 meter silketråd.

THAISILKE

Naturlige proteinfibre som fremstilles fra silkesommerfuglens kokong (Bombyx Mori). Larvens spyttkjertler produserer fiberen som brukes til å bygge kokongen under transformasjon mellom larve til sommerfugl. En kokong inneholder et sted mellom 5 – 1500 meter silketråd.

”HOME MADE”

Butikken med silver og edle steiner; ved første øyekast i den enorme butikken med de uhyre kostbare smykkene (til priser langt over europeiske), så fremsto butikken som tom for kunder. Men det stemte ikke, i en bortgjemt krok sto kundene i kø for å handle smykker til normale priser og SALE. Her, i Silver Shops ”billig-hjørne” ble det anskaffet et anheng i jade med skinnsnor, 400 bath. Lakkarbeider var nydelige, med akseptable priser. Det samme med treskjærer-håndverkene. Ekspeditøren fortalte om det tradisjonelle yrket, hun fungerte som tolk mellom kunden/treskjærer. Hun var takknemlig og ydmyk over vår oppriktige oppmerksomhet og fascinasjon over de utstilte arbeidene. Treskjæreren på fotoet hadde lært sitt yrke fra bestefar og far, fortalte han (se bildet). Her ble det handlet to identiske utskårede endestykker for listverk, i teak. Lærfabrikken; Vesker og sko er meget kostbare. Eksempel; stingray-veske til 14.800 bath. Året før ble en identisk veske kjøpt i Pattaya, Henrys Leather Shop i Central Festival, prutet fra 7500 til 4000 bath. Da prisforskjellen ble anmerket til den påtrengende ekspeditøren sa hun, med en tørrlatter og kast med hodet; ”Its not possible”. Da det ble tilføyd at i Pattaya ble vesken lagt inn i et tekstil-nett, og ikke som her, vesker utstilt i vakumpakket plast, ga hun opp og lot oss få gå i fred. Ingen handel her.